Skal du bygge funkishus? I denne artikkelen får du vite mer om likheter og forskjeller mellom moderne hus og funkishus og hva du bør huske på hvis du skal bygge hus i en av disse stilene.
Har du prosjekt ditt klart og ønsker et pristilbud, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så blir du satt i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende. Les mer om tjenesten her.
Begrepet funkis, som vi finner i ordet funkishus, er opprinnelig svensk og avledet av ordet funksjonalisme. Byggestilen oppsto for snart hundre år siden da arkitekter bestemte seg for å tegne boliger uten den pynten og de utsmykningene som hadde preget mange bygninger fram til da. I stedet lot de utformingen være styrt av funksjonen huset skulle ha. Boligene skulle først og fremst være praktiske å bo i. Hvordan de ble seende ut, var sekundært.
Tankegangen førte til hus som ofte var enkle og rektangulære i formen, og der store vinduer slapp lyset inn. Ofte ble taket gjort flatt for en mer effektiv arealbruk, og deler av taket ble også gjerne tatt i bruk som terasse. Stilen ble raskt populær og førte til flere offentlige bygninger som i dag har ikonstatus, som Ekebergrestauranten i Oslo eller stormagasinet Sundt i Bergen.
I våre dager har funkisstilen kommet tilbake som et utbredt ideal. I ferdighuskatalogene er det mange hus som omtales som funkis, og begrepet figurerer gjerne side om side eller blandet sammen med begrepet “moderne hus”. Dagens funkisstil er imidlertid en ganske utvannet utgave av stilen som ble utviklet på 1920-tallet. De rektangulære grunnformene er beholdt, og fortsatt er det vanlig med store vinduer. men ellers er materialbruken blitt langt mer mangfoldig. Der de originale funkisarkitektene bygde i mur, brukes i dag både tre, mur og betong. Imidlertid er det stadig snakk om hus som først og fremst skal være bruksvennlige og enkle å bo i, varme opp og vedlikeholde.
Også det som i dag kalles moderne hus, er ofte inspirert av funkisstilen, både den gamle og den mer samtidige. Det er store vinduer, rene linjer og lite forsiringer og pynt. Inne er romplanen preget av åpne løsninger, gjerne med kjøkken og stue i ett.
Moderne hus dyrker ikke symmetri som ideal i samme grad som bolighus bygget på femti- og sekstitallet. Fasaden speiles ikke alltid om en midtlinje men har forskjellig uttrykk eller form i hver ende. Andre trekk ved de moderne husene kan være mer tradisjonelle. Mange hus i moderne stil har saltak, og de kan også ha mer tradisjonell ytterkledning i tre. Treet i kledningen får imidlertid oftere beholde sitt naturlige utseende i stedet for å bli dekket av maling, noe som kan gi et lunt og varmt uttrykk. Av og til blandes tre med innslag av pusset mur, men dette er trekk man også finner i nyere utgaven av funkisstilen. Legger vi til at mange hus i moderne stil også har flatt tak, blir det virkelig klart at overgangen mellom nyere funkis og moderne stil er flytende.
Et hus er en stor investering, for de fleste av oss den aller største vi gjør. De aller fleste private som bygger, bygger dessuten for å bo i huset selv. Har man bestemt seg for å bygge, er det derfor viktig å finne en en stil og en form på den kommende boligen som man virkelig kan trives med, ikke bare ved innflytting, men i mange år framover.
Mange ferdighusprodusenter tilbyr boliger både under merkelappen funkis og merkelappen moderne, og mange av modellene er gode. Ofte kan man imidlertid som boligbygger ha behov som ikke dekkes av ferdigløsninger. I noen tilfeller skal man bygge på et sted der trekk ved tomten, for eksempel grunnforhold, lysforhold eller helning, gjør at huset bør bygges på en spesiell måte. I andre tilfeller har man ønske om et uttrykk som ikke ligner andre hus, men som er ens eget. Med dagens byggestil er begge deler mulig å oppnå, og ofte kan grundig arbeid med hvordan man egentlig ønsker sitt nye hus, gi resultater som som sørger for langsiktig boligtrivsel. Løsningen er å kontakte en arkitekt.
Mange norske arkitekter har lang erfaring i å arbeide med bolighusprosjekter der byggherren er en privatperson. Arkitekter er eksperter i å lytte til de behovene og ønskene boligbyggere har og svare på disse ønskene med tilpassede løsninger som samtidig er byggteknisk forsvarlige. Arkitekter har også stilreferansene inne, og kan forene individuell smak med et uttrykk som er tidsmessig og tiltalende.
Skal du bygge et eget bolighus i funkisstil eller moderne stil er det lurt å velge en arkitekt som har jobbet med lignende prosjekter før. Her kan Norske Arkitekters Landsforbund hjelpe. Forbundet har publisert en oversikt over arkitekter brutt ned på ulike typer prosjekter og sortert etter ulike steder i landet. Oversikten ligger på forbundets nettside www.arkitektur.no. Arkitektene i oversikten har også ofte eksempler på tidligere prosjekter liggende ute på egne hjemmesider. Hvis du ikke finner noe slikt for en arkitekt du vurderer, kan du ta kontakt og be om å få det tilsendt. Det kan også være mulig å besøke boliger vedkommende har hatt ansvar for.
Har du bestemt deg for å engasjere arkitekt, er det lurt å gjøre seg noen tanker på egenhånd først. Se gjerne på eksisterende boliggløsninger, enten i virkeligheten eller på nettet. Samle på bilder som kan gi en pekepinn på det uttrykket du ønsker deg. Tenk gjennom hvilke rom du har behov for, hvilke materialtyper du liker og hvilke tekniske løsninger du er nysgjerrig på. Ta også med deg alt du har av dokumentasjon om tomten til den første konsultasjonen. Forberedelsen kan gi den kreative dialogen mellom deg og arkitekten en god første dytt.
Basert på samtalene dere i mellom vil arkitekten som regel utarbeide flere skisser med forslag som kan danne grunnlag for videre samtaler. Sammen kan dere slik finstemme de ferdige løsningene slik at det blir akkurat slik du som oppdragsgiver ønsker. Løsningene trenger ikke bare omfatte romplan, fasade og ytre uttrykk. Arkitekten kan også hjelpe deg med interiør og belysning på en måte som gir husets indre en form som henger sammen med arkitekturen for øvrig.
Et karakteristisk hus, slik både moderne hus og funkishus som regel er, krever ikke bare en god arkitekt. Selve byggingen kan også involvere byggeteknikker som krever høyt utviklet ekspertise. Mange private boligbyggere tenker ofte at de kan spare penger ved å gjøre deler av arbeidet selv, men i mange tilfeller kan dette bli for krevende. Skal man først investere i en ny bolig med et gjennomført uttrykk, er det mye trygghet å hente i å finne fagfolk som kan stå for prosessen fra begynnelse til slutt. En svært vanlig måte å sikre dette på er totalentreprise. Det vil si at ett firma, ofte en tømrervirksomhet, står som ansvarlig for byggingen fra a til å, og leverer huset nøkkelferdig til deg som eier.
På samme måte som ved engasjement av arkitekt kan det lønne seg å finne entreprenører som kan dokumentere erfaring med prosjekter som ligner ditt eget. Be alltid om tilbud fra flere. Det vanlige er tre tilbud. Undersøk gjerne referansene ved å snakke med folk som har brukt entreprenørene tidligere. Hvis du bruker spesielle materialer eller byggeteknikker i boligen, for eksempel betong, kan det også være lurt å sjekke at entreprenørene du vurderer har erfaring med dette. Og du må alltid sjekke at den eller de du engasjerer har alle godkjenninger i orden i tillegg til en solid økonomi. Sjekk hvert firmas kredittverdighet så unngår du å hyre en aktør som går konkurs i byggeperioden og lar deg stå igjen med halvferdig hus.
Ønsker du ikke å benytte totalentreprise, kan du dele oppdraget opp i mindre deler og selv ta ansvaret for å samordne de ulike håndverkernes innsat. Men vær oppmerksom på at dette kan være en krevende jobb for deg som byggherre.
Før byggingen av et nytt hus kan starte, må du ha byggetillatelse av kommunen. Denne må du søke om i god tid. Arkitekten som tegnet huset ditt, hjelper deg med å søke og står som ansvarlig overfor kommunen. Hvis huset du skal søke om er veldig unikt i formen, noe det kan være hvis rammene for stilen din er funkishus eller moderne hus, kan det av og til lønne seg å be om en forhåndskonferanse med plan- og bygningsetaten tidlig i prosjekteringsfasen. Da kan dere få en forståelse for om kommunen setter noen grenser for aksepterte arkitektoniske uttrykk, og eventuelt tilpasse tegningene slik at dere unngår å jobbe fram en byggesøknad som ikke blir innvilget.
Det er mange ting som avgjør hvor mye det koster å få reist en egen bolig i funkisstil eller moderne stil. Blant tingene som avgjør kan være hvordan tomten er, standarden på materialene man velger og kompleksiteten i selve bygningskonstruksjonen. Tall fra markedsplassen byggstart.no viser at kvadratmeterprisen ved bygging av arkitekttegnede hus i Norge typisk ligger på mellom 27.000 og 45.000 kroner per kvadratmeter. Størrelsen på huset er altså svært avgjørende for hvor dyrt det blir.
I tillegg til byggekostnadene kommer utgiftene til arkitekt og prosjektering. Ønsker man en bolig med et spesielt uttrykk, blir det viktig å legge penger i dette. En arkitekt tar gjerne en timepris på mellom 900 og 1.500 kroner. Skal man få tegnet et funkishus, kan det samlede honoraret komme opp i mellom 200.000 og 500.000 kroner, og gjerne enda høyere ved kompliserte prosjekter. Dette kan synes dyrt, men da er det viktig å huske at en betydelig del av honoraret er utgifter knyttet til søknaden om byggetillatelse. Dette er en søknadsprosess man ikke kommer utenom, og der man må ha arkitektbistand. En annen ting som er viktig å huske, er at en gjennomarbeidet arkitektløsning ute og inne kan gi stor trivsel og en boligløsning som varer i mange år uten behov for fornyelse utover vanlig vedlikehold.
Sammenlign priser fra ulike leverandører og gjør et smart valg
Gjør smarte byggevalg