byggesmart
Søk
Flermannsboligen, hustypen der tre eller flere husholdninger lever i hver sin boenhet under samme tak, kan fungere fint for mange både økonomisk og sosialt. Skal man bygge den selv, finnes det imidlertid fallgruver. Her gir vi deg fem fordeler og fem ulemper ved å velge flermannsbolig som den typen hus man vil bygge.
Har du prosjekt ditt klart og ønsker et pristilbud, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så blir du satt i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende. Les mer om tjenesten her.
Når man bygger hus, påløper det som regel kostnader lenge før gravemaskinen har satt grabben i bakken første gang. Et hus skal tegnes og prosjekteres ned til minste detalj, det skal innhentes søknad hos kommunen, og det skal tegnes kontrakt med ansvarlige håndverkere, noe som også kan koste penger dersom man ønsker å gjøre det på en juridisk vanntett måte. Når byggingen kommer i gang går det penger ut til transport av materialer, til byggeledelse og til rigg og strøm på byggeplassen. Alt dette er eksempler på kostnader som ikke øker proporsjonalt med antallet boenheter. Prosjektering, rigging og ledelse kan koste noe mer ved bygging av en flermannsbolig sammenlignet med for eksempel en enebolig, men ikke nødvendigvis så veldig mye. Samtidig har man flere boenheter å fordele kostnadene på. Det er rett og slett en rekke stordriftsfordeler ved å bygge flere boliger i ett.
Å skaffe tomter i sentrale strøk er i ferd med å bli et problem også i Norge. Det er begrenset med egnede steder, noe som driver prisene i været. Ofte må man et stykke utenfor bykjernen skal man finne tomter som er egnet til å bygge på uten at prisen på skjøtet skaper for store problemer for økonomien i prosjektet. Bygger man flere boenheter under samme tak, kan man til en viss grad omgå dette problemet. En flermannsbolig krever kanskje en noe større grunnflate enn en enebolig, men ikke alltid så mye.
Ved hjelp av en god arkitekt er det mulig å finne løsninger som utnytter tomtearealet optimalt, for eksempel ved å bygge i høyden. Samtidig fordeles tomtekjøpet på flere boenheter. Slik blir det kanskje mulig å realisere boligen nærmere sentrum, noe som ikke bare er praktisk med tanke på reisetid til jobb og fritidsaktiviteter, men som også vil redusere utgiftene til pendling i de årene man senere skal bo i huset.
I en flermannsbolig bygger man flere boenheter ved siden av hverandre eller over hverandre. Da er det mange ting som kan kopieres fra den ene boenheten til den andre, for eksempel romløsning, interiørvalg og fasade.
Flere identisk utformede boenheter gir en rekke innsparingsmuligheter. Ikke bare kan man tenke seg kvantumsrabatter på ulike ting som kjøkkeninnredning, dører og vinduer. Det er også mulig å reise bygget ved hjelp av prefabrikkerte elementer. Å få sentrale deler av konstruksjonen satt sammen på fabrikk og fraktet til byggeplassen, er som regel rimeligere enn å bygge alt fra bunnen av på stedet. Det går også an å få flermannsboliger som ferdighus, altså hus som er prosjektert og utformet på forhånd.
Bor du i en flermannsbolig, bor du tettere på dine naboer enn du ville gjort i en enebolig. Samtidig har du en klart definert boenhet som bare er din, og der du kan være i fred. Det er stor forskjell på hvor nær omgang beboerne i en flermannsbolig har, men fra nyere tid finnes det en god del eksempler på at folk som kjenner hverandre godt, for eksempel vennefamilier eller vennepar, bygger flermannsbolig sammen. I slike tilfeller vet man på forhånd hvilke naboer man får og i hvilken grad man vil trives sammen.
At man kjenner sine kommende naboer fra før trenger ikke å bety at alt blir konfliktfritt, men har man god erfaring i å samarbeide fra før, er det et godt utgangspunkt for et godt naboskap. Også i tilfeller der fremmede flytter inn sammen, finnes det eksempler på at livet under samme tak legger til rette for mye sosialt samvær for de som ønsker dette. Ikke minst blant familier med barn kan dette oppleves som positivt.
Eldre i Norge lever stadig lenger og er blitt en ressurs i mange barnefamiliers liv. For barn kan det være en berikelse å ha besteforeldre i nærheten. Mange pensjonister ønsker tett kontakt med barn og barnebarn. Flere voksne enn før lever også alene og ønsker kontakt med søsken, søskens barn og øvrig familie samtidig som de bor for seg selv og har et eget liv.
En flermannsbolig kan ivareta ulike behov og huse flere generasjoner sammen. Ved å utforme boenheter ulikt kan man ivareta hensynet til ulike livsfaser, og ved at generasjoner bor tett sammen kan eldre lettere bo hjemme også når de behovet melder seg for mer hjelp i hverdagen.
Mange familier sitter allerede på sentrale tomter hvor det står en eksisterende bolig. Da kan det være en løsning å rive denne og bygge nytt, men kanskje er det noen ganger like lett å finne en ny tomt der alle generasjoner kan starte med blanke ark. Uansett er det viktig for familier der generasjonene ønsker å flytte sammen, å ha en god kommunikasjon om hvordan de ønsker at naboskapet og den nye felles boligen skal være.
Bygging av flermannsbolig vil si bygging av minst tre boenheter. Selv om det er penger å spare på bygge stort på denne måten, stiller det fortsatt høye krav til finansieringen. For en vanlig privatøkonomi kan et byggeprosjekt som dette blir for stort å aksle alene selv om man på sikt kan tenke at det vil bære seg økonomisk gjennom salg av leiligheter. Man trenger en god del egenkapital og høy kredittverdighet.
Banker kan være skeptiske til å gi byggelån til aktører som ikke har erfaring. Derfor er det ofte profesjonelle boligutviklere som står bak oppføring av flermannsboliger. Det finnes imidlertid veier rundt problemet, for eksempel ved at flere husholdninger går sammen om å finansiere prosjektet.
I Norge trenger man ikke skatte av inntektene fra utleie av leiligheter og hybler hvis man selv bebor over halvparten av boligen der disse enhetene ligger. Dette gjør det fordelaktig å bygge eneboliger med utleiemulighet, for eksempel i sokkelen. Det gjør det også fordelaktig å bygge tomannsboliger med en stor leilighet som man bor i selv, og en mindre leilighet som man leier ut.
Slik sett kunne man tenke at å bygge en flermannsbolig der man bor i en enhet og leier ut flere andre enheter, er en enda bedre inntektskilde. For flermannsboliger, gjelder imidlertid ingen skattefordeler ved utleie. Bygger man en flermannsbolig og leier ut leiligheter, må man skatte fullt ut av inntektene. Dette er grunnen til at salg av enheter man ikke selv bruker, er vanlig etter oppføring av en flermannsbolig.
Å bygge en flermannsbolig er et større økonomisk løft enn bygging av enebolig, og det kan være vanskelig å alene stille egenkapital og få banken med på en finansieringsplan.
Løsningen er ofte å gå sammen med andre som også er ute etter et sted å bo og bygge huset i fellesskap. Slike er ikke alltid like lett å finne. Ikke alle har venner eller familie som ønsker å gå inn i et samarbeid på denne måten, eller så ønsker man ikke selv å gi seg inn på et fellesprosjekt med noen man kanskje vet man ikke samarbeider optimalt med. I slike tilfeller kan det kreve mye leting og arbeid for å finne personer å bygge sammen med.
Et radikalt forslag kan være å avertere eller bruke sosiale medier for å søke etter samarbeidspartnere, men dette er en metode som krever at man jobber godt med å sjekke referanser og bakgrunn hos kandidater som da eventuelt melder seg.
En flermannsbolig er et byggeprosjekt der svært mange valg må treffes både før, under og etter byggeprosessen. Er man flere som bygger huset sammen, stiller det store krav til samarbeidsevner og klare avtaler for å forebygge mulige konflikter.
En skriftlig samarbeidsavtale utarbeidet i samarbeid med juridiske rådgivere, kan være en god start. Mye kan også løses ved å knytte til seg profesjonelle aktører. Ved større byggeprosjekter er det for eksempel svært vanlig å engasjere en totalentreprenør som tar ledelsesansvar for hele byggeprosessen fra start til mål og som også garanterer at det ferdige huset oppfyller alle forhåndsavtalte krav og spesifikasjoner.
I prosjekteringsfasen kan man ha stor nytte av en arkitekt til å samordne alle parters ønsker for den kommende boligen. Arkitekten kan deretter omsette dette i konkrete planer som alle kan slutte seg til. Arkitekter har lang erfaring i å bistå prosesser som dette, og kan komme med skisser i flere runder om nødvendig. En arkitekt eller annen godkjent fagperson må også stå som ansvarlig for søknaden til kommunen om byggetillatelse. Her kreves god dokumentasjon. Vær klar over at en flermannsbolig kan kreve lenger saksbehandlingstid hos offentlige myndigheter enn mindre og enklere boliger.
Alt arbeid med eksterne fagpersoner bør være regulert av klare avtaler. Særlig avtalen med totalentreprenøren bør være juridisk vanntett og inneholde en klar framdriftsplan med frister for de ulike delene av arbeidet. Klare avtaler med de faglige hjelperne minsker risikoen for konflikt mellom byggherrene, men uavhengig av alle tiltak er det en forutsetning at alle parter hele veien legger godviljen til og søker å finne løsninger til beste for fellesskapet av beboere.
En flermannsbolig ruver gjerne litt mer i terrenget enn en enebolig. Selv med gjennomarbeidet formgiving og god prosjektering kan høyde og bredde ofte blir i meste laget for omgivelsene, særlig hvis tomten ligger i tettbygd strøk og ikke har den størrelsen man kanskje ideelt skulle ønske.
Innsigelser fra naboene kan gjøre at man må bruke lenger tid enn opprinnelig tenkt på den forberedende fasen. Disse innsigelsene kan også komplisere diskusjoner de fremtidige beboerne imellom. Det er imidlertid få veier utenom å gi seg tid i denne fasen. Lytt til naboene og ta dem med på råd. Da sikrer man et best mulig forhold over gjerdet den dagen man flytter inn. Alternativet er å finne en tomt et annet sted der det er bedre plass til å realisere de spesifikke planene man måtte ha.
