byggesmart
Søk
Boliger der to eller flere generasjoner bor sammen, men i hver sin boenhet, kan både være bra og by på utfordringer. Her gir vi deg 5 positive og 5 negative ting ved det å skulle etablere en generasjonsbolig og bo i den.
Har du prosjekt ditt klart og ønsker et pristilbud, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så blir du satt i kontakt med kvalitetssikrede fagfolk, matchet til ditt prosjekt. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende. Les mer om tjenesten her.
Den første fordelen er kanskje den mest åpenbare. En viktig grunn til at mange begynner å tenke på generasjonsbolig som boform er at det er trivelig og sosialt. For besteforeldregenerasjonen gir det å bo i samme hus som en datters eller sønns familie en unik tilgang til samvær, ikke bare ved spesielle anledninger, men hver dag året rundt. Ikke minst gir det anledning til å se barnebarn på nært hold, for eksempel i de viktige småbarnsårene da utviklingen fyker avgårde.
For barn gir ofte det å ha kontakt med besteforeldre en ekstra trygghet og følelse av tilhørighet. Besteforeldrene utgjør et ekstra lag av nærvær slik at det alltid er noen voksne å kontakte. Det å snakke jevnlig med eldre generasjoner gir barna også kunnskap om livet før i tiden på en måte som skolen vanskelig kan matche.
Samtidig som boformen legger til rette for et tett forhold mellom generasjonene, gir generasjonsboligen bestemor eller bestefar mulighet til å trekke seg tilbake hvis de er slitne og har behov for å være i fred. Det setter mange gamle pris på, og det legger til rette for et naboskap som er godt for alle parter.
Både alderdommen og småbarnsfasen er utfordrende tider i livet. I en generasjonsbolig kan flere generasjoner støtte hverandre gjennom disse livsfasene.
For mange småbarnsfamilier er besteforeldre i naboleiligheten en kjærkommen barnevakt når det oppstår glipper i en tidsklemt hverdag. Besteforeldre kan være der når barn kommer tidlig hjem fra skolen eller hente i barnehagen når mor eller far blir forsinket på jobb. I tilfeller der besteforeldre har god nok helse og selv ønsker det, kan barnepass også strekke seg over lengre tid. Men her er det viktig at generasjonene snakker godt sammen slik at ingen føler seg presset, eller blir skuffet over brutte forventninger.
På samme vis kan det for eldre mennesker være en god trygghet å ha familie i samme hus. Spesielt gjelder dette når helsen begynner å skrante og man blir avhengig av mer hjelp i hverdagen. Selv om offentlige omsorgstjenester i dag er godt utbygd, er det godt å vite at man kan få hjelp hvis man er dårlig til beins og plutselig trenger noe på butikken, eller at det er noen man kan sende bud etter hvis man skulle føle seg dårlig eller komme til å falle.
Å bygge en bolig med to boenheter trenger ikke å koste noe særlig mer enn det å bygge en vanlig enebolig. Men med to boenheter kan byggeutgiftene deles mellom to husholdninger. Hvordan fordelingsnøkkelen er, kan variere mye, men ikke minst for småbarnsfamilier som ofte har store utgifter i utgangspunktet, kan økonomisk drahjelp fra den eldre garde være avgjørende for om man har råd til å bygge eller ikke.
Av og til kan besteforeldregenerasjonen allerede sitte på en tomt med et hus, kanskje i et sentralt strøk der det ellers ville vært for dyrt å kjøpe seg inn. Da kan en rimelig løsning være å rive det eksisterende huset og bygge nytt. Enda rimeligere kan det være å bygge på eller gjøre om boligen til å romme flere enheter.
For å holde på freden både mellom husholdningene som er direkte involvert, og i den bredere slekten som omgir disse, er det imidlertid avgjørende at avtalene som gjøres er klare og at det er åpenhet om dem. Dette vil vi komme tilbake til.
Ofte har vi mennesker vondt for å se for oss hvor fort tiden går, men målt i år er ikke en generasjon så lang tid. På bare tjue år kan svært mange forhold ha forandret seg mellom generasjonene i en familie. Mens de eldste går bort, vokser småbarn opp og blir voksne mennesker med egen familie.
Har man i en familie først bygd en generasjonsbolig, kan denne gjenbrukes av flere slektsledd. Når den eldste generasjonen dør, kan de eller den som bodde i hoveddelen av huset, flytte inn i kårdelen og gi rom for barn, svigerbarn og barnebarn. Og slik kan det fortsette etter som nye generasjoner kommer til og vokser opp. Samtidig er det ikke automatikk i at dette alltid er ønskelig eller mulig for alle. Det kan derfor være viktig å ha en plan for alternativ bruk av boenhetene. Det bringer oss til den siste fordelen vi skal nevne her.
I Norge er det skattefritt å leie ut deler av et hus hvis man selv bor i over halvparten av huset. “Over halvparten” betyr i denne sammenhengen ikke mer enn femti prosent av arealet, men at tenkt utleieverdi av den delen man selv bor i, trumfer utleieverdien av den delen man leier ut. Areal og utleieverdi henger imidlertid som regel sammen, og bygger man generasjonsbolig, bør man passe på at enhetene ikke blir like store. Da kan man bo i den største delen og leie ut den minste den dagen det ikke lenger er aktuelt å bruke hele huset. Å ha denne utleiemuligheten kan også slå gunstig ut på prisen hvis det blir aktuelt å selge.
Når flere generasjoner skal bo i det samme huset, er det viktig at alle får sine behov møtt. Dette gjelder ikke minst utformingen av huset i alle ledd, fra arkitektur til tekniske løsninger og fargevalg. Det er en dårlig start på naboskapet hvis en av partene opplever å ikke ha vært hørt under planleggingen, eller at det ferdige huset oppleves som utrivelig eller uhensiktsmessig.
Et viktig botemiddel mot en slik situasjon er å ta seg god tid i planleggingen og å kommunisere klart og tydelig slik at alle kan bli kjent med og påvirke de valgene som blir tatt. Er man ikke enig i utgangspunktet, gjelder det å finne kompromisser som alle kan leve med. Står man fast i jakten på disse, kan en arkitekt ofte finne løsninger på floken.
Akkurat som at det er viktig å ta hensyn til alle parters behov ved utformingen av en generasjonsbolig, er det samme viktig når selve avtalen om å bygge sammen blir inngått. Ofte vil det i en storfamilie være enighet om hvilken sønn eller datter som skal flytte sammen med foreldrene, men ikke alltid. Innsigelser her er det viktig å ta på alvor tidlig i prosessen slik at uenighet ikke blir liggende og skape misnøye etter at boligen er bygget. En løsning kan være å bygge flermannsbolig med enda flere enheter slik at også søsken får plass. I en tid der stadig flere lever for seg selv, kan det å få bo sammen både foreldre, søsken og nevøer og nieser være fint for mange som ikke selv har egen familie.
Det er stor forskjell på å leve som gammel og å leve med barn. Selv om det å leve sammen på tvers av generasjonene som oftest oppleves som berikende, kan det også være en kilde til irritasjon. Støy og andre forstyrrelser er typisk konfliktmateriale og krever at alle parter legger godviljen til.
Det gjelder også å være klar over at ting kan forandre seg slik at det som ikke var et problem i begynnelsen av naboskapet, blir det senere, for eksempel når småbarn blir ungdom, eller når eldre blir demente eller skrøpelige.
En god medisin mot disse problemene er en god dialog både før og etter at boligen står ferdig. Mange irritasjoner kan forebygges ved å begrense innsyn mellom enhetene og å lydisolere godt. Det kan også være lurt å tenke gjennom i hvilken grad man på sikt vil trives med fellesområder mellom enhetene. For mange oppleves fellesområder som et gode, men det trenger ikke være slik for alle. Sørg i det minste for at alle beboere har et sted å trekke seg tilbake til når de ønsker å være i fred.
Å holde en bolig i god stand er kostbart. Det går ikke mange år etter at man flytter inn før de første delene må males eller skiftes ut på grunn av slitasje eller fordi at ting har gått i stykker.
At man i en generasjonsbolig er flere til å dele på vedlikeholdsutgiftene er selvfølgelig i utgangspunktet et gode. Samtidig er det viktig at man har tydelige og gode avtaler for hvordan utgiftene skal fordeles slik at de ikke i urimelig grad skyves over på en partene.
Fordelingen av vedlikeholdsutgifter i en generasjonsbolig vil ofte variere ut fra preferansene til beboerne. Av og til kan en av partene selv ønske å ta en større del, men i slike tilfeller er det viktig at dette er resultat av en klar avtale. At en av partene betaler mer og opplever at den andre parten tar dette for gitt uten å takke, kan skape dårlig stemning.
Det er også lurt å tenke på at også andre enn de som bor i huset kan ha synspunkter på fordelingen. Hvis eldste generasjon tar den største andelen, kan dette oppleves som urettferdig sponsing eller forskudd på arv fra barn som ikke bor i huset. Dette siste poenget leder oss over til ulempe nummer 5.
I begrepet generasjonsbolig ligger innbakt at noen beboere er eldre enn andre. Alderdom leder uvegerlig til død, og har man ikke klare avtaler på plass, kan spørsmål om videre skjebne for bofellesskapet føre til konflikter. Problemene kan oppstå både mellom beboerne og i møte med øvrig familie.
Hva skal skje når de eldste faller fra, eller må flytte ut for å få tilrettelagt omsorg? Skal enheten de bor i arves av generasjonen under, eller skal den selges på det åpne markedet? Er en eventuell overtakelse av enheten å regne som arv? Dette er blant spørsmålene som bør tas opp allerede før bofellesskapet etableres, gjerne med hjelp av advokat.
Det er viktig å praktisere full åpenhet overfor andre arvinger slik at også disse kan komme med innspill. På denne måten kan framtidige konflikter forebygges og generasjonsboligen bli en positiv boform for alle involverte.
