Norge er et land med bakker og berg. Svært ofte er det langt fra flatt der hus skal bygges. Slike forhold kan øke utgiftene, men det finnes også økonomiske fordeler ved å bygge hus på skrå tomt. Det kan du lese mer om her.

Den skrå tomten - et prisgunstig alternativ

Reiser man rundt i Norge, er det ikke vanskelig å se hus klamre seg til dal- og fjellsider ofte høyt oppe, langt fra vei og dalbunn. Fattige folk fant ofte bolig der terrenget var brattest, og selv om de sosiale forskjellene i dag er mindre, har det grunnleggende forholdet bestått: Skrå tomter er ofte rimeligere enn tomter på flatmark.

Samtidig som de er rimeligere, kan skrå tomter ha en plassering som gjør dem til attraktive tilholdssteder. Hus bygd i bakkehellinger kan ha utsikt til langt mer enn naboens hus og hage. Ofte er det fri sikt i mange retninger, og lys og sol får slippe uhindret inn store deler av dagen. Under slike forhold kan bygging på skrå tomt vise seg å gi et hus som mange finner attraktivt, og som i ferdig tilstand kan takseres noe høyere ut fra lysforhold og beliggenhet.

Grunnarbeider er kostbart

Velger man en skrå tomt, er ikke grunnarbeider til å komme utenom. Fundamentet til huset må legges på et plant grunnlag, og som regel er det ganske store mengde masse som må fjernes fra et hellende terreng for å få dette til. Dette er en vanlig grunn til at hus på skrå tomter er dyrere å bygge enn hus som reises på en flate. For å fjerne massene trenger man hjelp av en maskinentreprenør, det vil si et firma som spesialiserer seg på grunnarbeider med graving og sprengning. Gode maskinentreprenører er etterspurte, og dyktige firmaer har ofte venteliste på oppdrag.

Ikke bare mengden kubikkmeter som skal graves ut, er med på å avgjøre prisen. Hva grunnen på tomten består av, er også en faktor. Løse jordmasser kan nok være enkle å løfte ut og kjøre vekk. Annerledes er det hvis tomten har berggrunn. Da må det ofte utføres sprengningsarbeider for å fjerne fjell og knatter. Ikke bare er sprengningen dyr i seg selv. Fjellgrunn kan i tillegg ekspandere, altså utvide seg, med inntil femti prosent når den går over til å bli løsmasse, noe som øker antallet billass ved bortkjøring, og dermed også kostnadene.

Store krav til fundamentet

Når tomten er gravd ut, alle masser fraktet bort og sålen støpt, må sokkelen reises. Utgifter til sokkel er også regnet som en betydelig utgiftspost for hus som bygges på skrå tomt. Grunnmuren på huset må være i stand til å motstå en rekke påkjenninger. En av disse er fukt og råte fra grunnen rundt. Både fukt og råte forekommer normalt overalt i naturen og vil uunngåelig forsøke å trenge seg inn i enhver huskonstruksjon. Muren huset hviler på må stå i mot dette for å holde kjelleren tørr, noe som kan være vanskelig hvis den ikke er bygd i et tilstrekkelig vanntett og råtebestandig materiale.

En annen påkjenning som gjør seg sterkt gjeldende for hus i skråninger er trykket som kommer fra grunnen rundt. Tyngdekraften får massene lenger oppe i skråningen til å trykke mot grunnmurene med stor kraft og de må være dimensjonert for å tåle dette.

Alle disse kravene til sokkelen gjør at man ofte anbefaler stål eller betong til grunnmuren på hus i skråninger selv om andre typer mur også er mulig. Betongveggene må lages tykke og armeres med jern, og av og til kan det også være nødvendig med ekstra støttemurer andre steder på tomten. Støttemurer er murer som holder jord på plass og lager nivåer i skrånende terreng. Betong og stål er regnet som ganske dyre materialer både å anskaffe og å oppføre, og når det i tillegg kreves mye av det, går prisen i været.

Arkitekt - en god investering

En rekke forhold kan gjøre det dyrere å bygge på skrå tomt sammenlignet med på flat. Selv om en skrå tomt kanskje er billigere, er grunnarbeider og fundamentering, ofte i betong, med på å trekke prisen opp. I tillegg kommer utgifter til arkitekt.

Ved første øyekast kan utgifter til arkitekt synes å være nok en fordyrende utgift, ikke minst fordi det også for skrå tomter finnes ferdighus som kan tilpasses. I ferdighusprodusentenes kataloger finnes det hus i en rekke stilarter som passer inn i skrånende terreng, både når man ønsker hus med langveggen mot helningen og når man ønsker gavlen i denne retningen.

Problemet med de ferdige løsningene, og den tilsvarende fordelen med å starte planleggingen på bar bakke, er at svært mange skrå tomter har særegenheter som krever en unik utforming på huset. Særegenhetene kan være knyttet til sammensetningen av grunnforholdene eller til karakteren av helning på tomten. Helningen trenger nemlig ikke være jevn eller i bare en retning. I det kuperte Norge kan topografien bestå av fordypninger og utspring som raskt kan fordyre alle type prosjekter hvis man tenker tradisjonelt eller i ferdigtygde løsninger.

Kompetansen en arkitekt har, er at han eller hun ofte kan se mulighetene i en tomts spesielle trekk. Ved å tilpasse huset kan styrkene i terrenget komme fram og behovet for kostbare naturinngrep i form av graving og sprengning blir  redusert. På skrå tomter kan hage og uterom være en utfordring hvis helningen er bratt. En god arkitekttegnet løsning kan posisjonere huset i terrenget på en måte som både gir en god planløsning inne og gode plasser for aktivitet og avslapning utendørs.

Mange arkitekter har god trening i å tegne hus som bygger i høyden snarere enn i bredde og dybde. I en del tilfeller kan hus bygges med flere sokler på hverandre, der en av disse kanskje bare har halv dybde. Slik reduseres behovet for å grave og å kjøre bort masse. Behovet for dimensjonering av sokkel og av støttemurer blir også mindre. Ved å gjøre smarte valg rundt planløsningen kan hver etasje utnyttes maksimalt. Lagringsrom, tekniske rom og ganger legges inn mot det skrånende terrenget. Oppholdsrom og kjøkken legges bort fra skråningen med utstyres med vinduer som slipper inn lyset.

Ved å engasjere en god arkitekt og legge tid og krefter i samarbeidet kan man dermed spare penger på grunnarbeider og fundamentering, og også få fram en bolig som er unik og godt tilpasset omgivelsene, noe som igjen kan gi den en høyere markedsverdi. Da blir arkitekthonoraret en god investering.

Samarbeidet med entreprenør krever gode avtaler

Et hus på skrå tomt er utsatt for en rekke påkjenninger fra omgivelsene. Ikke bare trykker massene rundt huset inn mot grunnmur og fundament, det er også en kontinuerlig fare for at fukt og råte trenger inn i huset fra grunnen. Alt dette stiller store krav til konstruksjonen og til fagfolkene som utfører den, og det er ikke til å legge skjul på at det av og til gjøres arbeid som ikke holder mål.

I slike tilfeller kan et hus på skrå tomt bli svært kostbart med mindre man har vært forutseende og sikret seg med gode avtaler for arbeidet som skal gjøres. Avtalene bør spesifisere i detalj hvordan arbeidet skal utføres og hvilke krav til kvalitet som skal være oppfylt. Det finnes standardkontrakter som fastslår dette, men ved vanskelige prosjekter kan det være fornuftig å innhente juridisk ekspertise. Gode avtaler sikrer forutsigbarhet både for entreprenøren og for deg som byggherre.

Tydelige krav til entreprenøren fra første stund kan sørge for at det blir gjort grundige forundersøkelser av grunnen, og at tilbudene har et realistisk grunnlag. En ting man i tillegg alvorlig bør vurdere, er å organisere byggeprosjektet som såkalt totalentreprise. Ved totalentreprise tar en aktør, som regel et tømrerfirma, på seg hele ansvaret for prosjektet. De står for gjennomføringen, hyrer inn underentreprenører og har også det endelige ansvaret for at det ferdige huset er i avtalg og forskriftsmessig stand. Selv om en totalentreprenør ofte beregner seg et påslag ved formidling av tjenester, kan ekstrautgiftene fort lønne seg. Man unngår blant annet risikoen for at ulike aktører skylder på hverandre hvis det oppstår feil, noe som fort kan skje dersom man selv står som ansvarlig for å koordinere byggeprosjektet. En totalentreprenør er dessuten en proff aktør som har langt større mulighet til å kvalitetskontrollere andre aktørers arbeid enn man selv er i stand til som privat kjøper av håndverkstjenester.

Ytterligere sikring mot å bli stående alene med ansvaret ved eventuelle feil, oppnår man ved å gjennomføre gode befaringer underveis og etter byggeprosessen. For mange er det aktuelt å finansiere byggingen med byggelån i bank, og da er det vanlig at banken stiller med takstmann som overvåker kvaliteten på byggearbeidene. Uansett bør man som byggherre sørge for jevnlige befaringer og møter med de ansvarlige håndverkerne, og å kreve utbedring av feil så fort som mulig. Svært viktig er det også med en sluttbefaring der man gjennomgår hele prosjektet før entreprenøren får de siste ti prosentene av betalingen. Like viktig er det at man i etterkant får oversendt dokumentasjon på alle gjennomførte arbeider og tar vare på denne dokumentasjonen i tilfelle det senere skulle bli nødvendig å reklamere på arbeidene.

Noe høyere kvadratmeterpris

Det koster en del å bygge hus i Norge. Tall fra markedsplassen Byggstart.no anslår kvadratmeterprisen til mellom 27.000 og 45.000 kroner per kvadratmeter, mens snittet ligger på cirka 33.000 kroner. Ved arbeid på skrå tomt kan det altså være ekstra høye utgifter til graving og til bortkjøring av masse, og det kan være kostbart å bygge grunnmur som står i mot trykk, fukt og råte fra grunnen. Man regner derfor med at kvadratmeterprisen ved bygging på skrå tomt fort når det øvre sjiktet av prisspennet nevnt over.

I tillegg kommer utgifter til arkitekt, til prosjektering og til kontroll. Disse utgiftene kan fort komme på mellom 200.000 og 500.000 kroner, men er gjerne også et middel til å dempe utgiftene generelt, og til å redusere faren for fordyrende uoverensstemmelser på sikt. Alt i alt kan det altså koste noe mer å bygge på skrå tomt, men man kan til gjengjeld få et unikt og brukervennlig hus med gode lysforhold og god utsikt som både er attraktivt å bo i og lett å selge.